Lewis & Short

rĕ-purgo, āvi, ātum, 1, v. a.

  1. I. Lit., to clean, cleanse, or clear again (not anteAug.): iter, Liv. 44, 4 fin.: alveum Tiberis, Suet. Aug. 30: ergastula, id. Tib. 8: os, mox dentes, Plin. 8, 25, 37, § 90: nomas, id. 23, 4, 38, § 78: vulnera, id. 34, 15, 46, § 155: humum, Ov. de Nuce, 125: hortum repurgare steriles herbas eligens, Curt. 4, 1, 21: repurgato fugiebant nubila caelo, Ov. M. 5, 286: serenitas caeli non recipit majorem claritatem in sincerissimum nitorem repurgata, Sen. Ep. 66, 46.
  2. II. Transf., to purge away; to take away, remove, for the sake of cleaning: quicquid in Aeneā fuerat mortale repurgat, Ov. M. 14, 603: fetus, Plin. 8, 55, 81, § 217: aurum venis, Flor. 4, 12, 12.